Gå til innhaldet

Meldeposter

Denne sida finst ikkje på nynorsk enno, så ho står på bokmål.

En meldepost er en livestasjon — en ETS-enhet fra Emit — som sender passeringer til Origo mens løpet pågår. Publikum og speaker ser mellomtidene live; de offisielle tidene kommer fortsatt fra brikkeavlesningen i mål.

Under «Innstillinger», fanen «Livestasjoner», legger du inn serienummeret og gjerne en merkelapp. Registeret er klubbens og gjelder alle løp.

Livestasjonene, en av dem med varsel om at klokka går feil

Ved en Emit-post: still stasjonen på postens kode. Med loop: «Start» (kode 0), «Mellom» (kode 70) eller «Finish 1l.» (kode 90).

I «Løyper og poster» trykker du på posten stasjonen skal stå på.

En post med seksjonen Meldepost

Velg «Koble meldepost til posten» i seksjonen «Meldepost». Velg livestasjonen og rollen — start, mellompost eller mål — og gi den et navn publikum forstår, som «Oppløp».

Gå over loopen eller stemple på posten med et par brikker som er registrert på løpere, og se at passeringene kommer inn. Sjekk at klokka på livestasjonen er riktig — står den en hel time feil, varsler «Livestasjoner» om det under stasjonen.

Bruker du målloop, slår du på tidskilde-bryteren i «Meldepost» på målposten før start. Da er det loopen som setter måltiden, og løperen står i livesenteret som «Ukontrollert» til brikka er lest av.

Målposten med livestasjonen

Registeret og oversikten

Registeret gjelder alle dager og alle løp, som leiebrikkene. Låner du en livestasjon av en annen klubb, legger du den inn med serienummeret, merket som innlånt.

Klubbens egne livestasjoner kan bare legges til og endres av klubbens administratorer og arrangører. En innlånt stasjon kan arrangøren av løpet endre. Brukes den samtidig i et annet arrangørs løp, endrer du bare koblingen til ditt eget løp. En stasjon du ikke kan endre, står uten søppelbøtte og åpnes ikke, og uten klubbtilgang legger «Legg til stasjon» den inn som innlånt.

Meldeposten redigeres med blyanten på raden, og et trykk på raden viser passeringene. Det finnes ingen egen meldepostskjerm. Før du har valgt en løype eller post, viser detaljruta i «Løyper og poster» alle meldepostene på løpsdagen: tidskilden, de siste passeringene, koblingene og en rad videre til livestasjonene. På telefon settes meldepostene opp på hver post.

Klokka på livestasjonen

Mellomtidene regnes fra klokka i livestasjonen. Går den feil, blir tidene feil med den. Origo flytter ikke tidene, så klokka må stilles på selve enheten.

Går klokka en eller flere hele timer feil — oftest en stasjon som står på UTC i stedet for norsk tid — står det et varsel under stasjonen i «Livestasjoner», for eksempel «Stasjonsklokka går 1 time etter». Varselet forsvinner etter at stasjonen har sendt noen passeringer med riktig klokke.

Origo ser bare hele timer, og bare når flere passeringer kommer inn tett. Et avvik på noen sekunder må du sjekke selv før løpet.

Løpere stasjonen ikke så

En løper som passerte før meldeposten ble slått på, eller som stasjonen ikke fikk med seg, kommer med i mellomtidene i livesenteret, på arenaskjermen og hos speaker så snart brikka er lest i mål. Tida hentes fra strekktidene på brikka, og etter avlesningen er det den som står, også for løpere stasjonen så.

Det virker bare når løypa er innom posten én gang. Står koden flere ganger på brikka, er det ikke sikkert hvilken av passeringene meldeposten tilsvarer, og da brukes bare det stasjonen selv sendte.

Samme livestasjon på flere koblinger

En livestasjon kan være koblet til flere poster eller løp samtidig, for eksempel når du har testet den med et annet arrangement like før. Koblingen til løpet stoppes ikke av det.

Passeringen går da til løpet der brikka er registrert, og innenfor løpet til posten med samme forventede kode. Kjenner ingen løp brikka ennå, går den til den nyeste koblingen, og flyttes når brikka registreres i et av de andre løpene.

Postenhet eller loop

Stasjonen tar bare vare på passeringer med samme kode som den selv står på. Står den ved en Emit-post (TFP3) med feil kode, forkastes stemplingene før de når Origo. Skriv koden som forventet kode på meldeposten, så får du varsel hvis stasjonen står på en annen.

Om passeringen kom fra post eller loop, og hvilken kode stasjonen har, er likegyldig: rollen du gir koblingen bestemmer hva passeringen betyr. Loopen leser bare emiTag-brikker; løpere med annen brikke dukker ikke opp på den.

Plassering av loopen

En loop leser brikker flere meter unna. Plasser den der bare de rette løperne passerer, med 3–5 meter fri sone rundt: startloopen der løperne går ut, ikke i startbåsen, og målloopen der verken arenapasseringen eller oppvarmingen går forbi.

Startloopen (kode 0) nullstiller også klokka i brikka, hver gang den leser den. Går en løper over loopen under oppvarmingen, nullstilles brikka på nytt når hen går ut — og når «Startstasjonen» står på «Setter starttid», er det den siste passeringen som blir starttiden.

Med målloop stempler ikke løperne i mål, og det er i orden: disksjekken ser bare på postene i løypa. Uten målstempling blir måltiden ellers tidspunktet brikka ble lest av, med gåturen til leseren — derfor gjør du målstasjonen til tidskilde.

Offisielle tider fra stasjonen

Hva startstasjonen gjør, velger du i «Startstasjonen» i «Meldepost» på startposten:

  • «Brukes ikke» — passeringene vises bare live.
  • «Markerer startet» — løperen får status Startet, men ingen tid. Det holder for å skille «Ikke startet» fra «Ikke fullført» når løpet avsluttes, og tåler at stasjonen står der løperne nullstiller.
  • «Setter starttid» — som over, og siste passering før mål blir faktisk starttid, slik brikka selv gjør. Velg den når stasjonen står der løperne går ut.

Målstasjonen blir tidskilde med bryteren «Målstasjonen setter måltiden» på målposten. I mål vinner første passering; senere passeringer flytter aldri måltiden. Brikkeavlesningen i mål gjør fortsatt disksjekken og fyller inn tider stasjonen mistet. Slår du av bryteren, tar avlesningen over igjen.

Starttid fra stasjon teller bare i klasser med brikketid; med starttrekning brukes den trukne tiden, og passeringen er bare logg. Innstillingene virker fremover, så sett dem før start. Blir samme brikke registrert på flere løpere, stopper automatikken for den brikken; tider som alt er skrevet, blir stående til du retter dem.

Tjuvstartkontroll med startstasjonen

Med «Bruk startstasjonen til tjuvstartkontroll for de med starttid» på, sjekkes løpere med starttid mot passeringen på startstasjonen. Bryteren vises når «Startstasjonen» står på «Setter starttid», og du må bekrefte før den slås på.

Slå den bare på når stasjonen står på startstreken, og ingen nullstiller brikka innenfor rekkevidden. Står stasjonen der folk nullstiller — for eksempel fordi fristartere og løpere med starttid går ut fra samme sted — blir nullstillingen registrert som start, og løpere med starttid får falske tjuvstarter. La den da stå av: fristarterne får fortsatt tida fra stasjonen. Trenger du bare å vite hvem som har startet, holder «Markerer startet».

Tjuvstarten avgjøres når løperen er i mål, og havner i «Rød sone». Ingenting varsles i startbåsen, og deltakerne ser den aldri.

Navn, postnummer og distanse

Navnet hører til koblingen, ikke livestasjonen: samme boks kan stå på oppløpet i dag og i skogen i morgen. Navnet er det publikum ser på arenaskjermen og speakeren ser i punktvelgeren; uten navn står postkoden.

Der visningen gjelder én løype — én klasse i livesenteret, eller en skjerm der alle klassene går samme løype — står meldeposten som «Post 3 · 2,4 km». Distansen er summen av strekklengdene i løypefila fram til posten. Mangler ett strekk lengde, typisk i en løype lagt inn for hånd i Origo, vises ingen distanse. Går en gaflet klasse ulik distanse, vises spennet, for eksempel «2,3–2,5 km».

Pollingvinduet

Settes automatisk fra én time før start til seks timer etter, og følger med hvis løpstiden endres, med mindre du har justert det selv. Sett på pause eller forleng med én time om gangen. Pollingen stopper alltid når vinduet går ut.

Passeringer og stafett

Trykk på en stasjon for å se passeringene fortløpende: navn, klasse, brukt tid og plass i klassen, etter klassens tidsberegning. «Siste passeringer» viser alle stasjonene samlet. Ukjente brikker vises med nummer og kobles når brikka registreres på en løper. Brikker som passer flere løpere, vises som konflikt. Er en kobling trukket tilbake, merkes passeringen, og skrevne tider blir stående til du vurderer dem. Avviker postkoden fra forventet kode, får du varsel.

Deler flere etapper på et lag brikke, går passeringen til etappen som kan ha løpt da: den som har startet (etappe 1, eller en etappe med registrert veksling) og ikke var i mål. Finnes ingen, går den til neste etappe som ikke er i mål. Måltida har ett minutts slingringsmonn, så målstasjonens passering havner på riktig etappe selv om avlesningen ga en litt tidligere tid.

Status på stasjonen
  • «Aktiv» — Origo henter passeringer.
  • «Feil/offline» — ingen kontakt. Sjekk strøm og dekning på enheten.
  • «Ingen data» — forbindelsen er i orden, men ingen har passert på en stund. Det er normalt mellom puljer.
I livesenteret

Publikum kan velge «Post N» — med distansen når løypefila har den — i tillegg til mål, og se en foreløpig liste med plass, tid og differanse. Alle med passering står som OK fram til mål. Blir en løper disket i mål, mister raden plassen, men tida står. Er stasjonen stille, får publikum beskjed om at mellomtidene kan være forsinket; listene skjules aldri.

Er målstasjonen tidskilde, stopper klokka i livesenteret når løperen passerer mål. Tida står med plassen i parentes og merket «Ukontrollert», og de godkjente beholder sine plasser. Når brikka er lest av og disksjekken er grei, blir raden en vanlig resultatrad; blir løperen disket, får hen statusen i stedet. «Siste i mål» på arenaskjermen viser passeringen med en gang, med samme merke.