Målregistrering

«Målregistrering» leser brikka, kontrollerer løypa, regner ut tida, lagrer resultatet og skriver lappen — alt når brikka legges på leseren. La skjermen stå åpen hele løpet.

• Veiledning: Les inn brikker i mål

Slik gjør du det

1. Koble til leser og skriver

Øverst står brikkeleser og skriver med status og batteri. Trykk lenkeikonet for å koble til; «i» forklarer hva enheten trenger. Utskriftsvalgene ligger foldet under skriverraden.

2. Sjekk innstillingene nederst

Bruker løpet flere brikketyper, velger du typen leseren står på. La «Håndter saker her» stå på hvis du tar sakene selv.

3. Legg brikka på leseren

Kortet viser navn, klasse, startnummer, tid og plassering, og lappen skrives ut.

4. Gjør det stripa øverst sier

«Send løperen til rød sone» står med grunnen, for eksempel hvilken post som mangler. «Saml inn leiebrikke» betyr at brikka skal leveres før løperen går.

5. Koble en ukjent brikke

Står brikka ikke på noen påmeldt, trykker du «Koble til deltaker» og søker opp løperen — eller melder hen på derfra. Avlesningen kjøres på nytt av seg selv. Har du ikke tid, trykker du «Til rød sone».

6. Skriv ut en lapp på nytt

«Skriv ut på nytt» på kortet skriver siste løpers lapp. For tidligere løpere trykker du skriverikonet i «Siste registreringer».

Tips

Leser en løper brikka på nytt og får det samme resultatet, skjer ingenting: kortet viser resultatet som står, og ingen ny lapp skrives ut av seg selv.

Tips

Måltidene regnes fra klokka på PC-en eller nettbrettet leseren står koblet til. La den hente tida fra nettet. Klokka i leseren stiller appen selv når den kobler til.

• Hvem som fortsatt er ute, ser du under «Status i løpet» på oversikten, på «Resultater», eller i deltakerlista filtrert på status — ikke i «Rød sone».

• Brikkeleser og skriver
• Rød sone

Skjermen

Øverst står brikkeleser og skriver, én linje hver. Lenkeikonet kobler til, og den brutte lenken kobler fra. Under skriverraden ligger automatisk utskrift, QR-kode til deltakeren og papirbredde. Rett under står kortet for siste løper, og nederst det som settes én gang: brikketypen og «Håndter saker her».

Kortet viser navn, klasse og startnummer, tida med store tall og plassering — eller «Diskvalifisert». Til høyre (under, på smal skjerm) står «Siste registreringer», så du kan se tilbake på de foregående.

Stripa øverst på kortet

Det løperen skal gjøre, står øverst i full bredde, så det er det første du ser:

• «Send løperen til rød sone» med grunnen — manglende poster, stemplet før starttida, brikka står ikke på noen påmelding eller på flere, løperen har alt et resultat, eller klassen mangler løype. Stripa står så lenge saken er åpen; løser du den ved leseren, forsvinner den.
• «Saml inn leiebrikke» med brikkenummeret, når brikka står i leiebrikkeregisteret — uansett resultat, og også når brikka ikke står på noen påmelding.
• «Les av brikka på nytt» — leseren stoppet før hele brikka var lest, og ingenting er lagret. Be løperen holde brikka mot leseren igjen til den er ferdig. Den nye avlesningen gjelder. Leiebrikka samles ikke inn før det er gjort.

De fire sakene som krever et valg

Alle fire havner i «Rød sone». Med «Håndter saker her» på (standard) åpnes dialogen for løperen du nettopp leste, så du løser saken i farten. Slår du bryteren av, legges sakene bare i køen, og en annen funksjonær tar dem. Køen er den samme uansett. Med bryteren på åpnes også en disk eller tjuvstart på løperen du nettopp leste, så samtalen kan tas der og da.

Hver dialog har de samme to veiene ut: «Til rød sone» lar saken vente der, og «Forkast» tar avlesningen ut av køen uten å lagre noe — for eksempel en funksjonærs egen brikke.

• «Ukjent brikke» — brikka hører ikke til noen påmeldt. «Koble til deltaker» legger brikka på en påmeldt, eller melder på en ny med brikkenummeret utfylt. Avlesningen kjøres på nytt, så løperen slipper å komme tilbake til leseren.
• «Ingen løype tilordnet» — klassen mangler løype. Fiks koblingen i «Klasser» eller «Løyper»; avlesningen ligger da klar til å registreres i rød sone.
• «Brikke tilhører flere» — brikka står på mer enn én deltaker. Trykk på riktig løper i lista.
• «Løperen har allerede resultat» — den nye avlesningen gir et annet resultat enn det som er lagret. Dialogen viser begge. Velg «Bruk ny avlesning» eller «Behold lagret». Ingenting lagres før du har valgt. Har den nye avlesningen færre poster, står det i dialogen: da har leseren trolig mistet stemplinger, og «Behold lagret» er det vanlige valget.

Mister leseren noen stemplinger når brikka leses på nytt, brukes den tidligere, hele avlesningen. En dårligere kopi kan aldri overskrive et godt resultat.

Saker fra en annen målstasjon, og saker du har sendt videre, åpner ingen dialog. De står i banneret «N saker venter i rød sone» øverst på skjermen.

Hent avlesninger fra leseren

Leseren husker alle brikker den har lest til minnet tømmes — også fra andre løp og treninger. Har en løper gått uten at avlesningen kom fram, henter du den med «Hent lagrede» under leserraden.

• Velg tidsrommet. Standard er fra løpets første start, uten sluttid. Avlesninger utenfor parkeres med en gang, og avlesninger appen alt har fått, hoppes over.
• Trykk «Hent fra leseren». Arket lukker seg, og du kan lese brikker som vanlig mens leseren sender minnet sitt. Et banner øverst viser hvor mange avlesninger som venter.
• Ingenting lagres av seg selv. Trykk «Se over» i banneret: «Registrer alle som passer» lagrer dem som gir et rent resultat, og «Ferdig» tar bort banneret.
• Det som fortsatt trenger et valg, ligger i «Rød sone». «Forkast resten» tar det ut av køen.

Det er trygt å hente leseren en gang til etter løpet. En avlesning som gir løperen det samme resultatet — samme status og samme poster — er ikke noe nytt, selv om tida skiller et par sekunder. Den lagres, men blir ingen sak. Da sier banneret bare at ingenting venter.

Slik kontrolleres løypa

Origo finner deltakeren fra brikkenummeret og løypa via klassen, og sjekker stemplingene mot postene i rekkefølge. Døde poster er valgfrie: mangler en død post, disker det ingen. Likestilte koder på en post godtas som den posten. Mangler løperen én post, står den som manglende — postene etter regnes som tatt når de står i riktig rekkefølge.

Er løypa gaflet, holdes løperen til varianten hen er tildelt. Har hen ingen tildeling, eller godtar klassen alle varianter, prøver Origo alle og bruker den som passer best — slik får også en løper uten kartnummer riktig løype.

«Passer best» er færrest manglende poster. Varianter uten poster hoppes over — en halvimportert variant skal ikke godkjenne hele klassen — med mindre den er den eneste løypa. Passer flere like godt, vinner den løperen er tildelt, ellers den som forklarer flest stemplinger.

Slik regnes tida ut

Tida følger klassens tidsberegning: brikketid bruker startstemplingen, tildelt starttid den trukne tida, fellesstart og jaktstart klassens starttidspunkt. For jaktstart vises også egen tid og ventetid. Mangler grunnlaget, faller Origo tilbake på brikketida og merker det på lappen.

Måltida er klokkeslettet på målposten, og «Faktisk starttid» klokkeslettet i startenheten. Origo ber leseren om stemplinger med postens eget klokkeslett, og en emiTag får i tillegg selve avlesningen som en stempling — så Origo vet hvor lang tid som gikk fra målposten til leseren. Derfor teller ikke gangtida bort til leseren, og det spiller ingen rolle om brikka leses med en gang eller en halvtime seinere. Kommer løperen nær målposten igjen før avlesning, teller den første målgangen.

«Faktisk starttid» er når brikka ble nullstilt i startenheten, med mindre du har en passeringsstasjon på startstreken. En løper som nullstiller tidlig og venter, får altså en faktisk starttid før hen gikk ut. Det betyr ingenting for brikketid, men er verdt å vite i klasser med tildelt starttid. Vil du måle selve streken, setter du opp en startstasjon under «Meldeposter».

Sender leseren bare brikkas egen teller — eldre fastvare, eller en leser et annet system har stilt om — måles emiTag fortsatt, men en eCard kan ikke det. Da blir måltida avlesningstida, og med tildelt starttid teller gangtida til leseren med. Brikketid berøres ikke. Det står da et varsel øverst i målregistreringen. Har løypa målposten på kode 250 — leserens egen kode — gjelder bare postklokka.

Stafett

Én etappe registreres om gangen, og lappen merkes med etappen. Under etappetida står lagets tid «Sammenlagt» etter etappen, og på siste etappe «Laget i mål» med totaltida. Løpere som gikk på omstart merkes, og vekslingen videre vises på kortet. Har etappen en variant, holdes løperen til den. En gaflet etappe uten tildelt variant prøves mot alle variantene i klassen og merkes «Ingen gafling satt – sjekk kartet»: løperen kan ha løpt feil kart uten at noe ble disket.

Etappetida regnes fra etappens start til mål: første etappe fra fellesstarten, de neste fra vekslingen (registrert av en vekslingsstasjon eller av deg), og en omstartet løper fra omstarttida. Siden neste løper gjerne nullstiller brikka i vekslingsfeltet, teller ikke brikkas egen tid, men tida fra vekslingen til den målte målpasseringen. Mangler den, brukes avlesningstida, og gangtida til leseren teller med.

En etappe uten registrert veksling regnes som omstartet bare når løperen kom i mål etter omstarttida. Kom hen før, gikk hen på en veksling som ikke er registrert ennå — typisk fordi forrige etappe ligger i «Rød sone». Da brukes brikketida uten omstartmerke, og tida rettes når forrige etappe er registrert.

Løper flere på laget med samme brikke, går avlesningen til første etappe uten status. En etappe du har satt til «Ikke startet» eller «Brutt» hoppes over. Måltid alene hopper ikke over en etappe: har en målstasjon satt måltida før løperen leste ut, er avlesningen fortsatt den etappens.

En senere etappe med samme brikke er bare med når vekslingen dit er registrert. Er det flere slike, har noen glemt å lese ut, og avlesningen havner i «Rød sone» som «Brikke tilhører flere», med etappene å velge mellom.